Tre spørsmål om biomasse

Hva er biomasse?
Nevn noen typer som kan brukes som biomasse.
Hvor mange prosent utgjorde biomasse i Norge i 2001?

Kildeliste

Her har jeg oppgitt mine kilder:

• http://www.ntnu.no/skapende/energi/biomasse
• http://ndla.no/en/node/4320
• Naturfag boken Senit
• http://ndla.no/en/tax/biomasse-som-energikilde
  

Hva er biomasse?

Biomasse er rett og slett trær og planter. Biomasse dannes ved at planter og trær utnytter energien fra sollyset gjennom fotosyntese ved å produsere plantemateriale fra CO2 og vann. Energi fra biomasse er derfor foredlet solenergi, og den er en fornybar ressurs.

Biomasse består blant annet av karbon og hydrogen og er derfor energifull. Hvor energifull biomassen er, er avhengig av hvor mye karbon og hydrogen biomassen inneholder. Eksempler på ubehandlet biomasse er ved, flis, torv, halm, bark, gjødsel og biogass. En del av denne biomassen kan utnyttes som brensel og kalles da biobrensel eller bioenergi.

Vi har utnyttet biomasse i millioner av år ved å brenne ved til oppvarming og matlaging. For å gjøre biomassen mer håndterlig for forbrenning, lagring og transport behandles ofte biomasse ved at råstoffet blir hogd, kvernet eller malt til flis og tørket. Flis, briketter, pellets og flytende biobrensel er eksempler på foredlet biomasse.

Råstoff kan være avfallsvirke fra sagbruk og tre-bearbeidende industri, bark fra skogindustrien, skogsflis og halm. Foredlet biobrensel er dyrere enn uforedlet brensel, men har flere fordeler som oppveier den økte kostnaden:

• Høyt energiinnhold per tonn gir lavere transportkostnader og redusert lagervolum
• Ensartet brensel gjør det enklere å regulere forbrenningen
• God holdbarhet

Innledning

Jeg har tatt for meg oppgaven å gjøre rede for ulik bruk av biomasse som energikilde. Og det er det jeg skal skrive om i denne bloggen. Så hvis du lurer på noe eller skal lære noe om biomasse, kan du se her.

Biomasse

Typer biobrensel

• Ved og biprodukter fra trelastindustrien
• Halm
• Energiskog og energigress
• Briketter
• Pellets
• Pulver
• Trekull
• Bio-olje
• Biodiesel
• Bioetanol
• Biogass
  

Biomasse

Alt biologisk materiale kan i utgangspunktet brukes til energiproduksjon. Spennvidden går fra skogsflis til slakteavfall og fra halm til husdyrgjødsel. Biomasse brukt som brensel kalles biobrensel.

Ved siden av faste biobrensler som tre og halm, bearbeides også ulike råstoffer til flytende biobrensler og gass. Det finnes fire typer biobrensler som er uforedlede og foredlede faste
biobrensler, biogass og flytende biobrensler. Faste, uforedlede biobrensler kjennetegnes
ved at råstoffet i liten grad blir bearbeidet før det brennes. Bearbeidingen går stort sett ut på tørking og kapping eller opphogging av råstoffet. Bortsett fra ved er de uforedlede biobrenslene best egnet i større forbrenningsanlegg. Noe eksempler på uforedlet, fast biobrensel er ved, flis, bark og halm. Faste, foredlede biobrensler er mer bearbeidet. Råstoffet blir hogd eller kvernet/malt til flis og tørket før briketter, pellets eller pulver kan produseres. Råstoff brukt til framstilling av faste, foredlede biobrensler kan være avfallsvirke fra sagbruk og tre-bearbeidende industri, bark fra skogindustrien, skogsflis og halm. På grunn av kostnadene forbundet med produksjonen av foredlet brensel, er denne type brensel dyrere enn uforedlet biobrensel. Forbrenningsanlegg for foredlet brensel er imidlertid ofte billigere enn tradisjonelle flis- og bark-fyringsanlegg. Sprit (Bioetanol) bio-oljer og biodiesel er alle flytende biobrensler. Disse benyttes primært som drivstoff til kjøretøyer. Bioetanol framstilles ved fermentering av sukker- eller stivelsesrike planter, mens bio-olje produseres fra plante- og dyrefett. Biodiesel dannes ved kjemisk behandling av bio-oljer. Biogass kan brukes til kraft- og varmeproduksjon og som drivstoff til kjøretøyer. Gassen blir til gjennom forråtning av organisk materiale som gjødsel eller matrester. Produksjon av biogass er en anaerob biologisk prosess (nedbryting uten oksygen til stede), hvor ulike typer karbohydrater brytes ned til metan (CH4) og karbondioksid (CO2). Avhengig av produksjonsforholdene kan andelen av metan variere fra ca. 40 prosent til vel 70 prosent. Jo større andel metan, jo bedre er kvaliteten på biogassen.